Greske vaser

Vi hadde om leire og greske vaser. Vi gjorde noen oppgaver som vi skulle levere inn på It’s og etter at vi fikk vite litt mer om gresk antikk og pølse teknikk. Vi skulle finne ut hvordan vase vi skulle ha. Den vasen jeg lagde het Pelika.
I den leire oppgaven skulle vi skrive om hva leire er og hvor vi finner leire, alt det skulle vi lære om før vi begynte med greske vaser.
Greske vaser
Omkring 2500 f.kr. tok man i bruk av dreiehjul. Og de fleste greske vaser fra bronsealderen og senere er laget på hjul, med håndrullede ekstraelementer som hanker og i noen tilfeller plastiske dyre eller menneskehode.
Antikkens grekere gjorde keramikk for daglig bruk, ikke for utstilling. De trofeer som ble vunnet ved lekene Panathenaia, slik som panethenisk amfor, var unntaket. De fleste bevarte greske vasene besto av drikkekarafler, krater, vannkruker, boller, mugger og kopper. Malte gravurner har også blitt funnet. Miniatyr ble også produsert i stort antall, hovedsakelig for ofring i templene. I den hellenistiske periode ble en videre rekke av typer produsert, men det mest av dem har liten kunstnerisk betydning.

Vi lagde greske vaser ved å rullet ut pølser. Du bruker leiren som heter krank og ruller det til en pølse som ikke er så tjukk og setter det opp og skraper det til den blir en jevn overflate.
Vi måtte tegne den vasen vi hadde valgt. Etter at du vet hvordan vasen skal se, så klipper du det ene siden og bruker det til å måle vasen hver gang du legger pølse oppå.
Når den er ferdig og du har skrapet det som ikke skal være der så setter du den til tørk. Vi kan ikke brenne den med en gang vi må vente til den blir helt ferdig tørket.